Fra Japans judomaster til Norges første verdensnivå-akademier — menneskene og forbindelsene bak BJJ.
Historien om brasiliansk jiu-jitsu begynner i en liten landsby i Japan. Mitsuyo Maeda vokste opp i Hirosaki, trente sumo som gutt, og oppdaget til slutt den moderne judoen som Jigoro Kano hadde grunnlagt ved Kodokan i Tokyo. Han ble en av Kanos fremste elever og ble i 1904 sendt til USA for å demonstrere kunsten.
Maeda var en kampens mann. Han reiste verden rundt og utfordret alle — boksere, brytere, karateka — til åpen kamp, og tapte ifølge egne notater kun et fåtall av de over 2000 kampene han gjennomførte. Økenavnet "Conde Koma" (grev kamp) fikk han i Spania i 1908 da han i hemmelighet ville utfordre en konkurrent som kalte seg Japans beste. Han fant på et kallenavn fra det japanske verbet "komaru" — å være i vanskeligheter.
I 1914 ankom Maeda Brasil og slo seg til slutt ned i Belém do Pará. Der møtte han Gastão Gracie, en velstående forretningsmann av skotsk opprinnelse, som ba Maeda undervise sønnen Carlos. Dette ble startskuddet for brasiliansk jiu-jitsu.
"Det han lærte Carlos Gracie var ikke bare teknikker, men en filosofi: teknikk slår styrke, og bakken er din venn."
Maeda hadde vokst opp med Kosen Judo — en skolebasert variant av judo som la stor vekt på newaza (bakkearbeid). Der den olympiske judoen etter hvert nedprioriterte bakkearbeid, holdt Maeda fast ved det. Hans stil var pragmatisk og kamporientert: kast motstanderen, ta ham ned på bakken, kveltak eller låsning. Dette ble grunnlaget for BJJ.
I 1921 åpnet han sin egen akademi i Belém — Clube Remo. Han fortsatte å undervise til sin død den 28. november 1941. Dagen før hadde Kodokan-instituttet posthumt tildelt ham 7. dan.
Carlos Gracie var den energiske, hyperaktive tenåringen som faren Gastão, bekymret for sønnens villskap, overlot til Mitsuyo Maeda. Carlos begynte å trene rundt 1916 og lærte i de påfølgende årene grunnlaget for det som skulle bli familielegenden.
Da Gracie-familien i 1921 måtte flytte til Rio de Janeiro på grunn av konkurs, tok Carlos med seg kunnskapen. I 1925 åpnet han den første Gracie Jiu-Jitsu Academy på Rua Marques de Abrantes 106 — med brødrene Hélio, George, Oswaldo og Gastão jr. ved sin side.
Carlos var forretningsmannen og propagandisten. Han etablerte den berømte "Gracie Challenge" — åpne invitasjoner til alle kampsportutøvere om å møte familien på matta. Det var reklame, det var konkurransetrening, og det var en filosofisk demonstrasjon: teknikk slår styrke, uansett bakgrunn. Denne tradisjonen formet BJJs karakter i tiårene som fulgte.
Carlos hadde 21 barn fra ulike mødre, og av disse ble 11 tildelt svartbelte. Tre av sønnene regnes som egne legender: Carlson Gracie, Rolls Gracie og Carlos Gracie Jr. (Carlinhos). Carlos Sr. levde til han var 92 år og ble aldri formelt beseiret i kamp.
Hélio Gracie var yngst av brødrene og svakest av kroppsbygning. Som barn led han av kroniske svimmelheteanfall, og legen forbød ham å drive fysisk trening. Han fikk sitte og se på da Carlos underviste. Men Hélio absorberte alt — og da Carlos en dag kom for sent til en time, tok den unge gutten over og underviste klassen selv. Studenten var fornøyd, og Carlos lot Hélio fortsette.
Det Hélio oppdaget var at teknikkene slik de ble utøvd, krevde styrke han ikke hadde. Han begynte å eksperimentere. Han tilpasset kasteteknikker, låsninger og kveltteknikker slik at de virket med minimal styrke ved hjelp av vektforskyvning, timing og girering. Resultatet var Gracie Jiu-Jitsu — en versjon av kampsport designet for den svakere parten.
"Jiu-jitsu er det perfekte forsvarssystemet fordi det ikke krever styrke, det krever forståelse."
Hélio kjempet mot menn langt større enn seg selv gjennom hele karrieren. I 1955 møtte han sin tidligere elev Waldemar Santana i en kamp som varte i over fire timer — den lengste dokumenterte kampen i BJJs historie. Hélio tapte, men kampen skapte en legende. Sønnen Carlson tok revansjen.
I en alder av 43 kjempet han mot judolegende Masahiko Kimura, som veide 20 kilo mer. Kimura vant, men viste slik respekt for Hélio at han gav kampen hans navn: Kimura — den skulderledds-låsningen som endte kampen.
Hélio underviste og trente aktivt til 10 dager før sin død, 95 år gammel, i januar 2009.
Carlson Gracie var Carlos Sr.s eldste sønn, og fra femårsalderen var han allerede på matta. Han vokste opp ikke bare i skyggen av Hélio og Carlos, men som den som skulle bære familienavnet videre i kampringen. På 1950- og 1960-tallet ble Carlson regnet som den beste vale tudo-utøveren i Brasil — han vant 17 av 18 offisielle kamper.
Men Carlsons viktigste arv var som trener. Han brøt med Hélio-skolens tradisjon om å holde kunnskap innen familien og undervise kun de rike. Carlson åpnet akademiet sitt i Copacabana for alle — uavhengig av økonomi. Han startet gruppetimer da BJJ ble undervist én til én. Han oppfordret studentene til å konkurrere, trene styrke og krysstrene med judo og bryting.
"Alltid gå inn som en kattunge og kom ut som en løve. Men aldri gå inn som en løve og kom ut som en kattunge. Vær alltid ydmyk."
Carlson Gracie Academy i Copacabana var på 1970-, 80- og tidlig 90-tallet det dominerende laget i brasiliansk jiu-jitsu-konkurranse. Herfra kom noen av historiens største navn: Ricardo Libório, André Pederneiras (grunnlegger av Nova União), Murilo Bustamante (UFC-mester og grunnlegger av BTT), Vitor Belfort (UFC-mester), og mange, mange andre.
I år 2000 eskalerte spenningene mellom Carlson og hans toppelever til et brudd. Carlson hadde tilbrakt mye tid ved sin akademi i Chicago, og la opp til at studentene selv drev treningsopplegget i Rio. Da de krevde at han skulle signere en kontrakt om å stille opp til kampforberedelse, nektet han — og sparket dem. De 12 fremste svartbeltene forlot og grunnla Brazilian Top Team. Carlson kalte dem "creontes" — forrædere. Akademiet hans kom seg aldri helt igjen. Han døde i Chicago 1. februar 2006.
Carlos Gracie Jr. — kjent som "Carlinhos" — er sønnen til Carlos Sr. og er den enkeltpersonen som mer enn noen annen har strukturert og spredt BJJ globalt. Han vokste opp i huset til sin onkel Hélio, ble påvirket av Hélio, Rolls Gracie og faren, og fikk et unikt innblikk i alle grenene av familiens kunnskap.
Da hans kjære bror Rolls Gracie omkom i en hengglider-ulykke i 1982, tok Carlinhos ansvaret for den skolen Rolls hadde planlagt å åpne. Dette ble den første Gracie Barra Academy. I dag er Gracie Barra verdens største BJJ-organisasjon med hundrevis av akademier i over 30 land.
I 2002 grunnla Carlinhos International Brazilian Jiu-Jitsu Federation (IBJJF), som ble den dominerende organisasjonen for BJJ-konkurranser på verdensbasis — inkludert Mundials (verdensmesterskapet), Pan-americanos og European Open. IBJJF standardiserte beltesystemet, regler og konkurranseformat som brukes globalt.
Renzo Gracie er barnebarn av Carlos Gracie Sr. og sønn av Robson Gracie. Han vokste opp med jiu-jitsu fra spedbarnsalder, ble influert av de legendariske Rolls Gracie og Carlinhos, og fikk svartbeltet av Carlos Gracie Jr. Som konkurrent dominerte Renzo på 1990-tallet, vant ADCC og kjempet i UFC og Pride.
Men Renzos viktigste bidrag er akademiet han grunnla i New York City — Renzo Gracie Academy på Manhattan. Det ble et arnested for fremragende utøvere og tenkere. Filosofien hans var klar: resultater over tradisjon. Hvis noe virket, ble det adoptert — uansett hvem som hadde funnet det opp.
"Vi er ikke i bransjen for kampsport. Vi er i bransjen for å bygge selvtillit — selvtillit til å forsvare deg selv og til å møte livet."
På Renzo Gracie Academy i New York trente og utviklet seg noen av de mest innflytelsesrike personene i moderne BJJ og MMA. Akademiet ble en tenketank. Shawn Williams og John Danaher fikk begge svartbeltet på samme kveld — 2. april 2002. Matt Serra (UFC Welterweight-mester), Ricardo Almeida og mange andre kom herfra.
Ricardo Libório begynte å trene judo da han var fire år. Som 15-åring fant han veien til Carlson Gracie Academy i Copacabana i Rio de Janeiro — da akademiet delte lokaler med Rolls Gracie, få måneder før Rolls omkom i en hengglider-ulykke. Det var, i Libórios egne ord, ikke et sted for dem som trener lett.
Libório trente med en fanatisk dedikasjon: stod opp klokken fem hver morgen, trente, jobbet 40 timer i uken, studerte på universitetet, og trente igjen om ettermiddagen. Han ble en av Carlsons absolutte favoritter — og Carlson påstod offentlig at Libório kunne slå Rickson Gracie i et sport BJJ-stevne.
I 1996 ble det første Mundials — verdensmesterskapet i BJJ — arrangert. Libório meldte seg på i supertung klasse, en klasse for utøvere over 100 kilo. Libório veide under 80 kilo. Han hadde ett mål: å avhevne et tap mot den mye tyngre Leonardo Castello Branco. Han vant hele klassen og ble tildelt tittelen "Mest tekniske svartbelte" i turneringen. Det er en av BJJ-historiens mest bemerkelsesverdige prestasjoner.
Da Carlson i år 2000 sparket sine toppelever, samlet Libório, Bustamante, Sperry og Duarte seg og grunnla Brazilian Top Team (BTT) — ett av de første verdensledende MMA-teamene. BTT dominerte Pride FC i Japans storhetstid. I 2001 reiste Libório til Florida for å hjelpe Bustamante med kampleirberedelse og møtte der forretningsmenn Dan Lambert. Lambert overtalt ham til å bli, og sammen grunnla de American Top Team (ATT) i Coconut Creek, Florida. ATT er fortsatt ett av verdens ledende MMA-team.
Etter å ha forlatt ATT i 2015 grunnla Libório Martial Arts Nation og International Brazilian Jiu-Jitsu Institute, og underviser nå BJJ ved University of Central Florida — det første universitetet i USA med et BJJ-program fra en verdensmester og topptrener.
Shawn Williams vokste opp i den lille byen Bluffton i Indiana og trente kampsport fra barnsben av — karate, baseball, hockey. I 1993 så han Royce Gracie vinne UFC for første gang og ble fascinert. Men det var da han så Renzo Gracie konkurrere — med en langt mer aggressiv og allsidig stil enn Royce — at noe klikket. Williams pakket koffertene og flyttet til New York City i september 1996 for å trene under Renzo.
Williams ble en av de faste instruktørene ved Renzo Gracie Academy og trente daglig side om side med John Danaher. De to er nære venner og trente fra midten av 1990-tallet til tidlig 2000-tall som nesten uatskillelige par på matta. Det var faktisk Danaher og Williams som i fellesskap oppdaget grunnlaget for det som ble D'Arce choke — den gang som blåbelte, og de presenterte den together for Renzo.
Rundt 1998–1999 begynte Williams ved en tilfeldighet å eksperimentere med en high guard-variant der han låste ned en arms fri bevegelighet mens han kontrollerte hode og skulder. Danaher døpte posisjonen "Williams Guard". Den er svært effektiv i både BJJ og MMA for å hindre slag mens man setter opp armbar, triangel og omoplata — og brukes nå av utøvere verden over.
I 2004 flyttet Williams til Los Angeles og åpnet 5 Star Martial Arts / Renzo Gracie Los Angeles — ett av Sør-Californias største BJJ-akademier. Han er i dag basert i Nashville og er en av de mest søkte instruktørene på seminarkretsen. Nic Ruben Nikolaisen trente med Williams i Los Angeles i 2005 — noe som la grunnlaget for forbindelsen mellom Renzo-linjen og Frontline.
John Danaher er sønn av New Zealand-foreldre, ble født i Washington DC og vokste opp i New Zealand. Han studerte filosofi på Columbia University i New York, og da han som 28-åring jobbet som nattevakt på en nattklubb i Greenwich Village, fant han veien til Renzo Gracie Academy. Det var rundt 1994, og Renzo var ikke engang bosatt i New York på heltid ennå.
Danaher ble besatt. Han var på matta 12–14 timer om dagen. Renzo sa om ham: "Han gjør jiu-jitsu hver dag. Vi klarer ikke å få ham ut. Jeg tror han ville kommet på julaften om vi lot ham." Danaher fikk svartbeltet 2. april 2002 — samme kveld som sin nære venn og treningspartner Shawn Williams.
Danaher er utdannet filosof, og han applicerte filosofisk metode på BJJ: systematisk analysere, dele opp i komponenter, bygge teorier. Han var aldri en stor konkurrent selv, men som trener revolusjonerte han faget.
Han er kjent for å ha bygget et komplett, koherent system rundt beinangrep (leg locks, heel hooks, knee bars) — teknikker som mange i BJJ-verdenen lenge avfeide som billige eller farlige. Danaher viste at de er like legitime som armbar og kveltak, og at de kan systematiseres. Hans "Enter the System"-serie er i dag standardverk for enhver seriøs utøver.
Elevene hans inkluderer noen av de beste no-gi-grapplerene i verden: Gordon Ryan (betraktet av mange som tidenes beste no-gi grappler), Garry Tonon, Eddie Cummings, Craig Jones. Gruppen ble kjent som "Danaher Death Squad" (DDS). Danaher trente i en periode på Puerto Rico med Ryan og teamet, og er nå basert i Austin, Texas.
Eduardo Rios vokste opp i Barra da Tijuca i Rio de Janeiro. Morfaren hans, opprinnelig fra Portugal, var glødende fan av Gracie-familien og fortalte unge Eduardo historier om Hélio Gracie. En onkel trente BJJ, og slik startet Teta på matta allerede som femåring.
I tenårene kom Teta i kontakt med Ricardo Libório, fulgte ham fra Carlson Gracie Academy til hans eget gym, og fikk alle beltene fra Libório. Han var en del av Brazilian Top Team under BTTs storhetstid på tidlig 2000-tall og trente side om side med de største navnene i tidlig brasiliansk MMA:
"Murilo kjempet, Mario Sperry, Minotauro, Paulo Filho, Ricardo Arona, Vitor Belfort, Allan Goes. Jeg kan nevne 50 toppnivå-folk som var på matta hver eneste dag. Folk som var legender for meg da, og fremdeles er det i dag."
Rundt 2005/2006 begynte Teta å besøke Norge for å se kjæresten sin. Han underviste litt, ble likt, ble invitert til å bli partner. Slik ble det. Han og Nic Ruben Nikolaisen, som allerede var en fremgangsrik BJJ-utøver i Oslo, grunnla Frontline Academy. Teta beskriver det slik:
"Det første besøket skulle vare to uker, men jeg ble i nesten to måneder. Da ble jeg litt etter litt kjent med folk her, og så møtte jeg kjæresten min. Nå føler jeg meg hjemme her. Går jeg til Brasil, savner jeg Norge. Og i Brasil savner jeg Norge."
Frontline Academy er i dag ett av Europas ledende kampsportsentre. Over 1200 studenter trener på HQ i Oslo alene. Akademiet har avdelinger i Oslo, Drammen, Bergen, Örebro og Polen. Berømte utøvere som Tarik Hopstock, Anja Bergo og Jack Hermansson har vokst frem herfra.
Nic Ruben Nikolaisen ble født i Holmestrand utenfor Oslo i 1978. Som 13-åring begynte han med taekwondo, som han praktiserte aktivt i mange år og fikk sitt første svartbelte i. BJJ kom inn i livet hans som en åpenbaring — en kampkunst der styrke og alder spiller langt mindre rolle.
Han ble en del av det norske BJJ-miljøet og reiste i 2005 til Los Angeles for å trene uker med Shawn Williams ved 5 Star Martial Arts / Renzo Gracie LA. Erfaringen ga ham kontakt med Renzo-linjens filosofi og teknikk, og Williams og Nikolaisen ble venner. Det er en forbindelse som binder Frontline-akademiet til begge de store linjene i BJJ — Carlson/Libório-linjen gjennom Teta, og Renzo/Carlos Jr.-linjen gjennom Shawn Williams.
Da Eduardo "Teta" Rios begynte å besøke Norge, var Nic Ruben allerede en sterk kraft i det norske BJJ-miljøet. De to fant hverandre, og sammen — med to andre partnere — grunnla de Frontline Academy i Oslo rundt 2005/2006. Nic Ruben er en av de mest meriterte grapplerene i Norges history og vant absoluttklassen i No-Gi som brunbelte — og konkurrerte mot menn langt tyngre enn seg selv.
I dag leder han Frontline Academy Drammen — et aktivt og voksende akademi tett ved Kongsberg. Han underviser alle nivåer og representerer i Norge den direkte linjen fra Maeda gjennom Carlson, Libório og Teta Rios.
Brazilian Top Team ble grunnlagt i april 2000 da Carlson Gracie sparket sine toppelever etter en kontraktstvist. Murilo Bustamante, Ricardo Libório, Mário Sperry og Luis Roberto Duarte samlet seg og skapte ett av de første, og fortsatt mest legendariske, MMA-teamene i historien.
BTT dominerte Pride Fighting Championship i Japans storhetstid på tidlig 2000-tall. Navnene fra akademiet inkluderer: Antônio Rodrigo "Minotauro" Nogueira (Pride Heavyweight-mester), Murilo Bustamante (UFC Middleweight-mester), Paulo Filho (WEC-mester), Ricardo Arona, Vitor Belfort, Allan Goes og mange flere. BTT er direkte arvtaker av Carlson Gracie Academys ånd — åpen, aggressiv, kamporientert.
Eduardo "Teta" Rios var en del av BTT-miljøet etter Libório forlot til fordel for ATT, og trente der med de fleste av navnene nevnt ovenfor.
Ricardo Libório og den amerikanske forretningsmenn Dan Lambert grunnla American Top Team i 2001. ATT er i dag ett av verdens mest suksessrike MMA-team og har produsert UFC-mestere som Robbie Lawler, Tyron Woodley, Jorge Masvidal og Yoel Romero. Libório coachet alt fra bjj-grunnleggende til avansert MMA-taktikk.
ATT er den amerikanske grenen av Carlson Gracie-arvens. Gjennom ATT koblet Libório brasiliansk jiu-jitsu til det amerikanske MMA-systemet og skapte en modell for profesjonell treningskultur som mange team siden har kopiert.
Frontline Academy ble grunnlagt av Eduardo "Teta" Rios og Nic Ruben Nikolaisen — to menn med dypt rot i den brasilianske topplinjen, men med hjem i Norge. Akademiet har fra starten vært en av Europas fremste kampsportklubber og har produsert konkurrenter og utøvere på absolutt toppnivå.
Blant de mest kjente navnene fra Frontline: Tarik Hopstock (ADCC-finalist, no-gi grappling), Anja Bergo (dobbel verdensmester i BJJ), Jack Hermansson (UFC middelvekt, topp 10 i verden). Akademiet har over 1200 aktive studenter ved HQ i Oslo og driver filialer i Oslo, Drammen, Bergen, Örebro og Polen.
Frontline-linjen er direkte: Maeda → Carlos Gracie Sr. → Carlson Gracie → Ricardo Libório → Eduardo Rios → Nic Ruben Nikolaisen.