Carlos Gracie

Carlos Gracie (14. september 1902 – 7. oktober 1994) var en brasiliansk kampsportutøver av skotsk-portugisisk herkomst som regnes som patriarken og den fremste grunnleggeren av brasiliansk jiu-jitsu. Gjennom sin visjon, sitt organisatoriske talent og sin utrettelige promotering forvandlet han de japanske kampteknikkene han lærte i Belém til en distinkt kampsport og et familiedynasti som skulle omforme kampsporten verden over. Carlos ble født i Belém do Pará som den eldste av åtte barn av Gastão Gracie, en forretningsmann med forbindelser til det lokale sirkus- og underholdningsmiljøet. Beskrevet som et bråkete og aggressivt barn med hang til slagsmål, møtte Carlos kampkunst for første gang rundt 1917, da han — omtrent 15 år gammel — så den japanske judokaen Mitsuyo Maeda (Conde Koma) beseire en mye større mann under en oppvisning. Gastão sørget for at Carlos fikk trene under Maeda og hans assistent Jacyntho Ferro. Den nøyaktige varigheten og dybden av Carlos' trening under Maeda er omdiskutert. Den tradisjonelle Gracie-fortellingen hevder at Carlos studerte direkte under Maeda i flere år. Historikeren Robert Drysdales forskning (Opening Closed Guard, 2020) antyder imidlertid at treningen kan ha vært kortere og mindre formell enn det som vanligvis hevdes. Det som er klart, er at etter at familien flyttet til Rio de Janeiro av økonomiske årsaker rundt 1921, fortsatte Carlos treningen under Donato Pires dos Reis, en politiinstruktør i selvforsvar som hadde vært elev av Maeda. Denne tilleggstreningen ga Carlos et solid grunnlag i praktiske, selvforsvarsrettede teknikker. I 1925 åpnet Carlos Academia Gracie de Jiu-Jitsu i Botafogo, Rio de Janeiro — det første Gracie-akademiet og et landemerke i kampsportens historie. Selv om noen samtidige kilder tyder på at det formelle akademiet kan ha blitt etablert nærmere 1930 (ved at Carlos først sluttet seg til Donato Pires' eksisterende skole), har årstallet 1925 blitt kanonisk i BJJ-historien. Carlos lærte opp sine yngre brødre — Hélio, George, Gastão Jr., Oswaldo og Jorge — og sammen foredlet og tilpasset de teknikkene til det som skulle bli et system dominert av bakkekamp. Carlos var arkitekten bak den berømte Gracie Challenge, der han gjennom avisannonser utstedte åpne invitasjoner til kjempere av enhver stil om å møte Gracie-familien i regelløse vale tudo-kamper. Disse utfordringene, som begynte på 1920-tallet, fungerte som prøvestein for deres stadig mer utviklede kunst og ble et kraftfullt markedsføringsverktøy som etablerte Gracie-familiens rykte over hele Brasil. Carlos selv var kjent for å være ubeseiret, selv om hans eneste dokumenterte profesjonelle kamp — mot Manoel Rufino dos Santos 22. august 1931 — endte kontroversielt, med Carlos som brukte en guillotine-kvelning, men dommerne startet kampen på nytt, hvorpå Carlos nektet å fortsette. Som familiens overhode utviklet Carlos' rolle seg fra kjemper til strateg, promotør og lærernes lærer. Han styrte brødrenes karrierer, organiserte kamper og ledet den overordnede utviklingen av kunsten. Hans bror George bestred senere denne fortellingen og hevdet at hans egne kampbidrag var undervurdert, men Carlos' organisatoriske og visjonære rolle er bredt anerkjent. Utover kampsport utviklet Carlos Gracie-dietten, et ernæringssystem påvirket av den argentinsk-franske naturisten Juan Esteve Dulins lære. Basert på det hippokratiske prinsippet «La din mat være din medisin» fokuserer dietten på å opprettholde nøytral blod-pH gjennom matkombinasjoner, anbefaler en hovedsakelig vegetarisk tilnærming, og forbyr alkohol og tobakk. Carlos brukte de siste 50 årene av sitt liv på å foredle dette systemet, og publiserte Introdução ao Jiu-jitsu i 1948 — en bok som var mer en ernærings- og filosofihåndbok enn en teknikkguide. Carlos hadde også dype interesser innen spiritualitet og alternativ medisin. Etter sin første kjærestes tidlige død engasjerte han seg i det brasilianske Rosenkors-selskapet og ble ansett for å ha sterke mediumistiske evner. Han arbeidet som spirituell rådgiver og var påvirket av Helena Blavatskys teosofi. Spørsmålet om det var Carlos eller hans yngre bror Hélio Gracie som var den «egentlige grunnleggeren» av BJJ forblir en av sportens mest vedvarende kontroverser. Carlos' etterkommere — deriblant Carlos Gracie Jr., som grunnla IBJJF — fastholder at Carlos var den visjonære skaperen som lærte opp Hélio og ledet familiens misjon. Hélios linje, særlig gjennom sønnen Rorion Gracie (som brakte BJJ til USA og var medskaper av UFC), har historisk fremhevet Hélio som den tekniske innovatøren som tilpasset kunsten for mindre og svakere utøvere. De fleste historikere i dag anerkjenner at begge brødre spilte essensielle men ulike roller: Carlos som grunnlegger, organisator og patriark; Hélio som den mest aktive kjemperen og tekniske foredleren. Carlos Gracie døde 7. oktober 1994 i Petrópolis, Brasil, 92 år gammel. Han etterlot seg 21 barn (13 av dem ble tildelt svart belte), 106 barnebarn og 128 oldebarn. Datteren Reila Gracie publiserte hans biografi, Carlos Gracie: The Creator of a Fighting Dynasty (2009). Blant hans mest kjente etterkommere er Carlson Gracie, Rolls Gracie, Carlos Gracie Jr. og barnebarnet Roger Gracie, allment ansett som en av de største BJJ-utøverne gjennom tidene. Nøkkelkilder: Wikipedia — Carlos Gracie; BJJ Heroes — Carlos Gracie Sr. Profile; BJJEE — Carley Gracie-intervju, Understanding the differences in Carlos/Hélio/Carlson legacy; Robert Drysdale, Opening Closed Guard (2020); Reila Gracie, Carlos Gracie: The Creator of a Fighting Dynasty (2009); BJJ World — Gracie BJJ History and Politics.